Jernbryllup på nyttårsdagen

Når dette året tar slutt i natt, og kalenderen viser 2021, innebærer det også et jubileum for idretten i Blaker. 1. januar er det nøyaktig 70 år siden Fjuk Sportsklubb og Blaker Idrettslag slo seg sammen.

Fjuk Sportsklubb ble stiftet på Fjuk skole 6. juli 1933 – knapt 11 år etter at Fossum Skiklubb, forløperen til Blaker Idrettslag, så dagens lys.

Begivenheten fant sted på Fjuk skole, og skolens styrer Olaf Haga ble valgt til sportsklubbens første leder, eller formann som det het den gangen. Han ledet klubben de fem første årene. På stiftelsesmøtet ble det tegnet 19 medlemmer, et antall som økte jevnt og trutt i årene fram til krigen, og ikke minst etter. Ved sammenslutningen med BIL var medlemsantallet rundt 80.

 

Fem idrettsgrener

Tre idrettsgrener ble tatt opp fra starten av: Fotball, ski og friidrett. I 1940 kom ei håndballgruppe så smått i gang før krigsutbruddet, men aktiviteten skjøt fart først fra 1945. I 1949 kom også skøyter på menyen.

Disse to nye idrettene ga sportsklubben et stort oppsving i etterkrigstiden. Det skyldtes nok først og fremst at sportsklubbens rolle som en samlende kraft i grenda ble enda viktigere i en krevende tid. Men også at håndball og skøyter representerte et kjærkomment sportslig tilbud også for jenter og kvinner.

Fotballaget spilte naturlig nok sine første kamper høsten 1933 på bortebane, blant annet en på Rømskog. Men de behøvde ikke å vente veldig lenge før de slapp til på egen grunn. Allerede på stiftelsesmøtet forelå det tilbud fra bønder i nabolaget om å få leie to områder som lå tett inntil hverandre til å opparbeide idrettsplass.

Styret takket ja til begge, og slo jordstykkene sammen. Tidlig på høsten ble det satt i gang en gedigen dugnadsjobb på Nylenna, noen hundre meter i luftlinje fra Fjuk skole retning Fjukåsen og sentralt beliggende i skolekretsen.

Arbeidet gikk med liv og lyst, og allerede sommeren 1934 var anleggsarbeidet på plassen kommet så langt at det kunne drives trening både i fotball og friidrett. Et klubbstevne 2. september var i realiteten starten på friidrettsaktiviteten i klubben, som tok seg stadig opp i årene som fulgte og kulminerte med at Fjuk SK stilte eget lag i Holmenkollstafetten i 1950!

Anleggsutbygging i rekordfart

Parallelt med opparbeidelsen av Nylenna pågikk det en tilsvarende dugnadsjobb for å bygge en hoppbakke i nærheten. På et medlemsmøte i november 1933 ble det besluttet å bygge ut et godt bakkeemne mellom Fjuk Nordre og Stagrim. Og da grunneierne stilte grunnen til fri disposisjon, gikk det ikke mange dagene fra vedtaket ble fattet til arbeidet var i gang.

Dermed kunne Fjukbakken tas i bruk allerede vinteren 1934. Det første klubbrennet, som samtidig var skolerenn for Fjuk skole, ble avholdt allerede 11. februar. Hopplengdene lå på 20-25 meter, men ble lengre etter hvert som det ble foretatt utbedringer i bakken. I årene fram til rundt 1950 samlet årlige krets- og distriktsrenn stor deltakelse.

Banen på Nylenna ble fullført sommeren 1935, og den offisielle åpningen av Fjuk Stadion fant sted 1. september med stor festivitas og om lag 500 (!) entusiastiske mennesker til stede. Åpningstalen ble holdt av ingen ringere enn rikstreneren i friidrett, Carl Silfverstrand, som også fikk æren av å ta avspark i åpningskampen i fotball mellom Fjuk og Finstadbru B. Til stor begeistring hos publikum endte den med hjemmeseier 3-2.

I 1946 ble det bygd et garderobehus for idrettsutøverne, og framfor alt ble det oppført scene med stort overbygd dansegulv for de mange og populære danse- og markedstilstelningene som foregikk på stedet fra 1945 og et drøyt tiår framover. Fjukmarken ble viden kjent, ikke minst takket være sine lokalrevyer.

I klubbens siste leveår, 1950, ble Nylenna også en skøytearena. Banen ble flittig benyttet, mest til trening men etter hvert også til både klubb- og kretsstevner, de påfølgende vintrene. Med andre ord også etter sammenslutningen med Blaker IL, helt til det ble skøytebane på Bruvollen i 1954.

Kommunen ønsket ett idrettslag

I de første årene etter krigen falt det seg naturlig at spørsmålet om en sammenslutning mellom Blaker IL og Fjuk SK ble brakt på bane bygdefolk imellom. Stemningen var til å begynne med heller laber i begge leire, men i 1947 startet det som skulle bli en prosess i retning av fusjon. Tidlig det året oppnevnte Blaker herredsstyre et kommunalt idrettsutvalg, som innkalte til et møte 20. april. Her ble spørsmålet om sammenslåing tatt opp til bred drøfting for første gang.

Det framkom tydelig at kommunestyret hadde et sterkt ønske om dette. Det ble framfor alt frontet av ordfører Josef Amundsen, som mente det var uheldig at det lille som var av kommunale bidrag skulle deles på flere små lag. I stedet ønsket han at idretten skulle samle seg med et hovedmål om å bygge et sentralt idrettsanlegg, som oppfylte datidens krav.Nærmere bestemt på Skugstad, som ble utpekt som kommunens geografiske midtpunkt og som dermed ville være en lokalisering som tilfredsstilte alle innbyggerne.

Bruvollen ble løsningen

Høsten 1948 ble det tatt initiativ til et forhandlingsmøte mellom de to idrettslagene, som fant sted  kommunelokalet på Huseby 6. februar 1949. Her sto planene om idrettsanlegg og forsamlingshus på Skugstad sentralt. Ganske snart ble det imidlertid klart at disse planene måtte henlegges, rett og slett fordi det ikke var plass nok på stedet.

Da dukket det opp et annet alternativ, som ga et vel så godt grunnlag for å arbeide videre med saken. Holm Jødahl stilte et snauhogd område på om lag 60 mål ved Kjølstad bru til disposisjon. Dette ble 4. juni 1949 kjøpt av Blaker Travselskap, som umiddelbart startet arbeidet med å opparbeide travbane. Det ledige arealet innvendig i travbaneovalen ble straks tilbudt idrettslagene, og en passende tomt for forsamlingslokale ble holdt klar tett inntil.

Fra to ekstraordinære generalforsamlinger i lagene 25. og 26. mai 1949 skjøt dermed prosessen fart. Bruvollen-alternativet var naturlig nok langt mer spiselig for fjukingene enn Skugstad.

Tanken på fusjon var modnet og stemningsskiftet et faktum. Sammenslutningen ble vedtatt på begge lags årsmøter i november 1950. Det offisielle giftemålet fant sted på nyttårsdagen 1951 med 66 medlemmer av de to partnerne til stede. 

4. oktober samme år kjøpte idrettslaget det nevnte området på Bruvollen av travselskapet, og opparbeidet idrettsanlegget, som ble innviet 19. juli 1953. Drøyt to år senere ble Blaker Samfunnshus innviet.

Fjuk Sportsklubb var historie, men i grendas eldste generasjon, blant gjenlevende folk født rett før og under krigen, lever minnene fremdeles. Om en morsom og spennende ”ungkarstid”, som endte med at et langt og godt ekteskap ble inngått.

Og på det nye årets første dag kan det feires jernbryllup!

Tekst: Jon Wiik

Styret i Blaker Idrettslag etter fusjonen med Fjuk Sportsklubb 1. januar 1951. Fra venstre: Kaare Hogseth (nestformann), Oluf Skåningsrud (styremedlem), Odd Skullerud (sekretær), Odd Reidar Foss (kasserer) og Arne Orderud (formann).

Olaf Haga var styrer på Fjuk skole, opptatt av godt samhold i grenda og dessuten idrettsinteressert. Det var derfor helt naturlig at han ble Fjuk Sportsklubbs første leder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s